Norge hadde i 2001 en varmeproduksjon på 38 TWh, hvorav bioenergi (biomasse og avfall)  utgjorde drøyt 16 TWh eller ca. 40%.  Potensialet for både varme- og kraftproduksjon fra biomasse og avfall er derimot betydelig større. I Norge er den totale tilveksten av biomasse på ca. 425 TWh/år. Det er teknisk mulig å ta ut så mye som 35-40 TWh av den totale tilveksten forutsatt en bærekraftig uttak av biomasse.

Det eksakte potensialet er derimot veldig avhengig av strømpris, men med den utviklingen strømprisen har hatt de seneste årene er det mulig  å komme opp mot det teknisk mulige potensialet. En økning på drøyt 2 ganger av dagens er dermed realistisk. Utnyttelse av biomasse til energiformål vil også føre til nye arbeidsplasser. Norsk Bioenergiforening (NoBio) estimerer at en skaper 300 nye arbeidsplasser pr. installert TWh. Norden har de siste 15-20 årene hatt en solid vekst i bruk av bioenergi. Med 213 TWh i årlig produksjon og en vekst på 6-7 TWh i året, ble bioenergi i 1998 for første gang på årtier den største fornybare energikilden i Norden. Til sammenligning er vannkraftproduksjonen i Norden ca. 200 TWh i et normalår. EU har på sin side i en melding om fornybar energi fra 1997 foreslått at det totale forbruket av bioenergi i EU skal tredobles innen 2010. SINTEF Energi utfører oppdrag innen kartlegging av ressursgrunnlag, energipotensiale og erstatning av fossile brensler med fornybare ressurser.

Ved utgjør i Norge mer enn 7 TWh varme

Trondheim Energiverks anlegg på Heimdal. Anlegget brenner kommunalt avfall og produserer varmt vann som forsyner store deler av Trondheims hus og næringsbygg med boligoppvarming.

SINTEF har over flere tiår opparbeidet seg solid kompetanse for å kunne bistå industri, myndigheter og andre organisasjoner for å vurdere konsekvensene av å benytte biomasse og avfall som brensel i ulike applikasjoner. Kunnskap omkring biomasse og avfall som brensel er viktig for å kunne produsere anlegg med høy virkningsgrad og lave utslipp.