Det er svært korrosjonsbestandig, og angripes ikke av vann, saltløsninger eller klorgass, men løses opp av sterke syrer. Det oksyderer ikke i romtemperatur, men i varm luft dannes et oksydsjikt som bremser videre oksydasjon. Titan forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes blant annet i mineralet ilmenitt (FeTiO3), som er råstoff for titanproduksjon i Norge, som foregår ved Titania A/S i Sokndal

Titan er like sterkt som stål, men er omtrent 45 % lettere. Det er 60 % tyngre enn aluminium, men mer enn dobbelt så sterkt. Det mister imidlertid en del av styrken ved temperaturer over ca 400 °C. Titan har derved høy styrke i forhold til vekten, og brukes alene eller i legeringer som materiale til romraketter, jetfly, ubåter, verktøy samt tennis- og squash-racketer. Vanlige titanlegeringer inneholder jern og aluminium.

Titans vanligste kjemiske forbindelse, titandioksid, har en stabil, hvit farge og brukes mye i maling. Til medisinsk bruk egner titan seg godt som implantat-materiale, på grunn av at det er bio-kompatibelt (ugiftig og ikke frastøtes av kroppen). Titan har også blitt brukt til bygninger som Guggenheim-museet i Bilbao, og Tromsø bibliotek har lokaler i en bygning som har tak dekket med titan.

Guggenheimmuseet i Bilbao, Spania

Norsk Titanium AS (NTi) er et norsk selskap som baserer seg på utvikling og industrialisering av ny, effektiv produksjonsteknologi for Titan. NTi driver sine forskningsaktiviteter hos Norsk Hydros laboratorium på Herøya og ved NTNU / SINTEF i Trondheim.

NTNU / SINTEF har aktiviteter innen framstilling og produksjon av Titan og Titankomponenter, dels i samarbeid med Norsk Titanium, innen følgende områder;
- framstilling av Titansvamp fra Titanoksid
- framstilling av komponenter i Titan direkte fra Titansvamp
- nye produksjonsmetoder for framstilling av Titan  
- mikrostruktur og egenskaper i Titan