SINTEF har ledet flere biokarbon forskningsprosjekt for ferrolegerings-industriens forskningsforening (FFF) i perioden 1997-2007. Målet har vært å klargjøre konsekvensene av økt bruk av biokarbon og industriens muligheter for å redusere deres andel av Norges fossile CO₂- utslipp.  Utslippene fra denne industrien skriver seg fra kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i smelteprosessene. Fast karbon er nødvendig for eksempel ved fremstilling av silisium (Si) fra kvarts (SiO2) for å bryte bindingene mellom oksygen og silisium.

Biokarbon, i form av treflis eller trekull, brukes i stor grad til metallurgiske formål i Brasil, som reduksjonsmiddel ved jernfremstilling og ved produksjon av ferrolegeringer og stål.

Forskningseksempler for biokarbon:

• Hvor godt ulike trekull er egnet for produksjon av silisium- og manganlegeringer er vurdert i pilotskalaforsøk ved SINTEF og i industrien.
• Trekullets grunnleggende egenskaper er målt og sammenlignet med kull og koks; eksempler er elektrisk motstand, termisk abrasjonsstyrke, SiO- , og CO₂-, reaktivitet.
• En PhD avhandling er skrevet med fokus på å forstå silisium prosessen, inkludert modellering av reaksjonshastighet.
• Nye trekullprosesser med høyt utbytte av karbon er utviklet.
• Høyrene biokarbon produkter for bruk innen produksjon av solcellesilisium er utviklet.
•  CO₂ livsløpsvurderinger for norsk produksjon av silisium og ferrosilisium er gjennomført.
• Kreosotflis fra brukte telefonstolper har vist seg å kunne fungere ved produksjon av ferrosilisium. På denne måten kan et problemavfall bli et verdifullt produkt.
• Muligheter for å bruke noe biokarbon i anoder ved produksjon av aluminium undersøkes
• For å redusere svovelutslippene vurderes bruk av biokarbon istedenfor petrolkoks ved produksjon av silisiumkarbid.
  
  

Relevante publikasjoner og åpne SINTEF rapporter