Moderne Trevinduer med overflatebehandling
En stor del av varmetapet i bygninger skjer gjennom vinduene. De nye energikravene i TEK krever derfor vinduer med bedre isolasjonsevne og en U-verdi på 1,2 W/m2K. Myndighetenes krav til lavenergivinduer og krav i markedet til overflatebehandling og produkters levetid, gjør at behovet for å finne frem til nye løsninger gjelder for en samlet bransje. Forskningsprosjektet MOT skal utvikle morgendagens miljø- og energivennlige vindu.
MOT
Moderne Trevinduer med overflatebehandling – funksjonalitet, design og levetid - Norges forskningsråd og Innovasjon Norge støtter prosjektet med 6 millioner, og bransjen selv sørger for at totalrammen kommer på 12 MNOK over 3 år.
- SINTEF Byggforsk står for prosjektledelsen, mens Norske Trevarefabrikkers Landsforbund er prosjektinnehaver.
- Myndighetene har åpnet for en overgangsperiode på 2 år. De første energivennlige vinduene skal være på markedet innen 1. august 2009.
- I Norge har vinduer i tre en markedsandel på ca. 90 %. Dette er unikt når vi sammenligner oss med land på kontinentet. MOT vil være med på å opprettholde denne markedsandelen, og trevinduenes positive renommé. Det finnes 100 norske vindusprodusenter som samlet står bak prosjektet.
| 
Temperatur isodiagram som viser snitt av karm og ramme
|
Mål for prosjektet
Kunnskap om produksjon av miljøvennlige lavenergivinduer skal bli tilgjengelig for alle norske trevindusprodusenter. På grunnlag av økt viten om klimapåkjenning på vinduer med moderne overflatebehandlingssystemer, sikrere anbefalinger om vedlikehold av vinduer og økt kunnskap om komponenter og materialers kompatibilitet vil den enkelte bedrift stå bedre rustet for framtidig produksjon.
Vindu og U-verdi
Et vindu består av glassrute, ramme- og karmkonstruksjon. Disse komponentene har forskjellig varmeisolasjonsevne, avhengig av materialegenskaper og oppbygging. For eksempel er U-verdien i rutens senterområde forskjellig fra U-verdien i rutens kantområde, som igjen er forskjellig fra U-verdien til karm/rammekonstruksjonen. Vinduets totale U-verdi er en arealveid beregning basert på U-verdiene for de ulike områdene, og det er derfor nødvendig å bestemme gjennomsnittlig U-verdi for rutens senterområde, rutens randområde og vinduets karm/ramme.
For trevindu med tolags isolerrute vil U-verdien ligge i området 1,4 – 2,0 W/m2K. Karm-/rammekonstruksjonen har høyere U-verdi enn isolerruten. Trevinduer med ruter som er over 0,9 m x
0,9 m kan oppnå en U-verdi på 1,2 W/m2K på følgende måter:
- Trelags isolerrute med to energibelegg og argon i hulrommene samt vanlige trekarm/rammeprofiler
- Tolags isolerrute med et energibelegg og argon i hulrommet og isolert trekarm/rammeprofiler
For vinduer med ruter som er mindre enn ca. 0,9 m x 0,9 m, som vinduer med gjennomgående post, losholt eller sprosser, kreves det isolert trekarm/rammeprofiler selv om en bruker trelags rute.
Det er bare én norsk vindusprodusent som leverer trevinduer med isolerte profiler i dag. En eventuell overgang til isolerte profiler vil innebære en stor omlegging av produksjonen for de fleste produksjonsbedriftene.
Biologisk nedbrytning
Det er i løpet av de senere år registrert noen tilfeller av angrep av råtesopp på relativt nye vinduer. Trevirke generelt er gjenstand for biologisk nedbrytning, også trevirke i vinduer. Faktorer som påvirker motstand mot soppangrep er klima, fukttilstand, trekvalitet, design, type impregneringsvæske, metode for applikasjon og systembehandlingen til slutt. MOT vil studere impregneringsmidlenes virkning og malingssystemenes beskyttelse av impregneringsmiddelet med tanke på mikrobiologisk eksponering. Prosjektet vil også undersøke om impregneringen vaskes bort når malingsfilmen svekkes. Dette er spesielt viktig for dyppimpregnerte emner og deres vedlikeholdsintervaller. Overflatebehandlingssystemer med vanndispergert maling i kombinasjon med et metallfritt impregneringsmiddel vil være den mest sannsynlige overflatebehandlingen for vinduer i årene framover.
